Hvordan kommunen velger å organisere oppgaveløsningen skaper både demokratiske utfordringer og muligheter.

Folkevalgte i kommunene har et overordnet ansvar for alt kommunen er involvert i. Blant annet handler dette om hvordan kommunen velger å løse ulike oppgaver. Skal for eksempel kommunen ha ansvaret for renovasjonen selv, eller skal de konkurranseutsette den? Eller er kanskje løsningen et kommunalt foretak, som er en del av kommunen, men med eget styre og daglig leder?

I et ferskt FoU-prosjekt «Folkevalgt lederskap og kommunal organisering» utført av NIBR på oppdrag fra KS, har forskere analysert demokratiske utfordringer og muligheter ved ulike måter å organisere oppgaveløsningen på.

Prosjektet gir kunnskap til bruk i kommunestyrer og fylkesting når de skal vurdere og beslutte organiseringen av oppgaveløsningen. I tillegg får de informasjon om hvordan de kan utøve folkevalgt lederskap ved ulike former for organisering. 

Prosjektet trekker frem folkevalgtes handlingsrom og hvilke hensyn som er viktig å ta når kommunestyrer og fylkesting skal vurdere og beslutte organisering.
FoU-prosjektet har sammenheng med revideringen av anbefalingene fra KS om eierskap, selskapsledelse og kontroll. I disse anbefalingene gir vi generelle anbefalinger og råd når deler av virksomheten legges ut i selskaper.
I prosjektet har forskerne analysert ni ulike organiseringsformer:
  • Kommunens egen driftsorganisasjon
  • Kommunale foretak
  • Vertskommuner
  • Interkommunale styrer jf. kommuneloven § 27
  • Interkommunale selskaper
  • Samvirkeforetak
  • Aksjeselskap
  • Stiftelse
  • Konkurranseutsetting
Prosjektet viser de lokaldemokratiske standardene og demokratisk legitimitet kan svekkes ved bruk av andre organiseringsformer enn egen driftsorganisasjon. Noe av utfordringene kan være:
  • Hensynet til demokratisk likhet blir svekket når styringen skjer i organer utenfor kommunestyret og ikke i kommunens folkevalgte organer.
  • Ansvarslinjene kan bli mer uklare når kommunene må styre sammen med andre, for eksempel i vertskommunesamarbeid og interkommunale styrer.
  • Mulighetene for kontroll kan svekkes når kontrollutvalget og kommunerevisjonen ikke har rett til innsyn i virksomhetene, slik det gjelder for stiftelser og aksjeselskaper som ikke er 100 prosent kommunalt eid eller for konkurranseutsatt virksomhet
  • Åpenheten kan lide når beslutningsmyndighet blir lagt til virksomheter som ikke er omfattet av offentlighetsloven.

Her kan du laste ned NIBR-rapport 2016: 18 Folkevalgt lederskap og kommunal organisering »

og tilhørende arbeidshefte fra KS – bokmål » | nynorsk »