Det blir flere endringer i ulike lover og forskrifter fra nyttår. Blant annet krav om bedre samordning av forebyggende tjenester til barn og krav om klarspråk.

Koronapandemien herjer fortsatt. Det betyr en forlengelse av midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven.

Den midlertidige forskriften skulle vært opphevet 1. januar 2022, men blir forlenget frem til 1. juli 2022. De fleste tiltakene forlenges like lenge, enkelte med noen justeringer. Tiltakene som forlenges er knyttet til sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger.

Ny lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (Tolkeloven):

Tolkeloven trer i kraft 1. januar 2022. Formålet med loven er å bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Loven skal også bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard.

Blant annet er det krav om å bruke kvalifisert tolk.

Endringer i integreringsloven og integreringsforskriften om opplæring i norsk og samfunnskunnskap:

Fra 1. januar 2022 økes antallet timer opplæring i samfunnskunnskap fra 50 til 75 timer. For personer som kun har plikt til å delta i opplæring, reduseres antallet timer opplæring i norsk fra 250 til 225 timer.

Antallet timer opplæring i samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak reduseres fra 50 til 25 timer. Den gamle læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere oppheves.

Lovendringer for å bekjempe arbeidslivskriminalitet:

Fra nyttår trer flere lovendringer som skal bidra til forsterket og strafferettslig og administrativ oppfølging av arbeidslivskriminalitet, i kraft.

Blant annet blir det høyere strafferamme for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Strafferammen for brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven eller pålegg gitt i eller i medhold av loven som foretas under særlig skjerpende omstendigheter høynes fra 3 til 5 år.

Endringsforskrift som skjerper grenseverdier for svevestøv:

Lokal luftkvalitet reguleres i forurensningsforskriften kapittel 7, der § 7-6 fastsetter grenseverdier for blant annet svevestøv i utelufta. Grenseverdiene er juridisk bindende. Endringen vil føre til at nivået for lovlig konsentrasjon av svevestøv i utelufta senkes.

Endringer i barnevernloven:
Fra neste år gjøres det flere endringer i barnevernloven. Noen er vedtatt tidligere og er knyttet til barnevernsreformen.

Fra 1. januar innføres en plikt til å samordne kommunens forebyggende tjenestetilbud rettet mot barn og familier. Kommunestyret skal selv vedta en plan for det forebyggende arbeidet (§ 3-1). Det gjøres også en endring i bestemmelsen om kommunens oppgaver (§ 2-1). Det vil ikke lenger følge av loven at det er barnevernleder som har ansvaret for oppgaver etter loven.

Endringer i fosterhjemsforskriften:

Forskriften tydeliggjør innholdet i barnevernstjenestens ansvar for oppfølging. Det innføres krav om at fosterforeldre skal ta imot grunnleggende opplæring før et barn flytter inn i fosterhjemmet. Videre stilles det krav om at opplæringen som gis fosterforeldre skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger.

Innføring av kompetansekrav i barnevernet:

Fra 1. januar 2022 innføres kompetansekrav i loven. Det fremgår av loven at personell i barnevernstjenesten som skal utføre bestemte kjerneoppgaver fra 1. januar 2031, skal ha barnevernsfaglig master eller annen utdanning på tilsvarende nivå. Kravene gjelder også for barnevernstjenestens leder og stedfortreder.

For personer som jobber i barnevernet i dag og som har utdanning på bachelornivå, gjelder en overgangsordning.

Både kommunen og Bufetat får en plikt til å tilby veiledet praksis når en utdanningsinstitusjon ber om det.

Rekvireringsretten utvides:

Rekvireringsretten utvides slik at helsesykepleiere og jordmødre også kan skrive ut prevensjon til unge under 16 år.

Ny språklov:

De språklige rettighetene til både bokmålsbrukere og nynorskbrukere blir styrket, det blir krav om klarspråk, samiske språk blir likeverdige med norsk, offentlige organ skal fremme og verne kvensk, romani og romanes. Norsk tegnspråk får status som nasjonalt tegnspråk.

Kilde: Kommunal Rapport