På vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet har Universitetet i Oslo utviklet et nytt og unikt rammeverk og analyseverktøy for å måle demokrati på alle nivå, nasjonalt, regionalt og lokalt.

26.9 2023

Tilstandsanalysen viser at Norge skårer svært høyt på demokratisk kvalitet. Likevel er det sider ved det norske demokratiet som har et klart forbedringspotensial. I rapporten peker forskerne blant annet på:

  1. Det norske systemet skårer lavt på bruk av ordninger for direkte demokrati (som for eksempel folkeavstemminger)
  2. Innbyggere oppfatter at maktmisbruk og korrupsjon er utbredt, kanskje spesielt på lokalt nivå
  3. Politisk innflytelse er skjevfordelt mellom nordmenn med og uten innvandrerbakgrunn, og mellom ulike etniske grupper
  4. Innflytelsen fra ressurssterke lobbygrupper oppfattes (av eksperter) som stor på ulike styringsnivå, inkludert i nasjonal politikk (hvor Stortinget mangler et lobbyregister)
  5. Trusler og trakassering av politikere har økt noe i perioden som måles, og kan ha konsekvenser for at politikerne sensurerer seg selv på sensitive tema eller at flere søker seg vekk fra (eller ikke søker seg inn i) politikken.

Et eksempel på en endring i positiv retning er mer bruk av formelle ordninger for konsultasjon og samarbeid med sivilsamfunnsorganisasjoner på regionalt nivå.

Tilstandsanalysen av det norske demokrati gir et nyansert kunnskapsgrunnlag for å kunne følge nøye med på utviklingen over tid, og gir en helhetlig og bred «diagnose» av tilstanden til det norske demokratiet på alle nivå.

Lenke til den første tilstandsrapporten:
Tilstandsanalyse av det norske demokratiet – regjeringen.no

Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet