“Men, hvem er nå disse kontrollutvalgene? Selv om disse utvalgene har blitt mindre anonym de siste årene, er det fortsatt en del mystikk knyttet til dem. Og en ting til: Gjør de noen nytte for seg?”

Tom Øyvind Heitmann, styremedlem i FKT

——————

Vi hører og leser ganske ofte i media om kontrollutvalg i kommuner som finner grunn til å undersøke noe, finne svar på noe, gjennomføre en granskning, en revisjon eller en høring, for å finne ut om det har skjedd noe ulovlig i en konkret sak, eller på et mer generelt grunnlag.

Men, hvem er nå disse kontrollutvalgene? Selv om disse utvalgene har blitt mindre anonym de siste årene, er det fortsatt en del mystikk knyttet til dem. Og en ting til: Gjør de noen nytte for seg?

Stortinget har sin Kontroll- og konstitusjonskomite, og Riksrevisjonen, som sammen kontrollerer og reviderer statens og statlige selskapers virksomhet. På tilnærmet samme måte har alle kommuner hvert sitt kontrollutvalg. Kontrollutvalgene er kommunestyrenes viktigste organ for kontroll av kommunens virksomhet.

Det være seg kontroll med kvalitet, regeletterlevelse, effektivitet, produktivitet, eller økonomistyring i tjenesteutøvelse og forvaltning, så vel som kommunens eierskap i selskaper, driften av selskaper som kommunen har eierskap i, samt kontroll med leverandørers oppfyllelse av avtaler inngått med kommunen. Kort sagt; i prinsippet kontroll med det meste av det kommuner holder på med.

Kontrollutvalgene er derfor lokal- og regionaldemokratiets vaktbikkje, – det vil si innbyggerne og de folkevalgte sitt eget kontrollorgan – i kommuner.

I juli 2019 publiserte Forbrukerrådet en undersøkelse på sin nettside som viste at mange pårørende er bekymret for maten de eldre får servert av sykehjemmet. I desember 2019 kunne man lese på NRK sin nettside om Oslo kommune, som fikk kritikk av Sivilombudsmannen for sin praktisering av offentlighetsloven. I en nyhetsartikkel på iFinnmark.no kunne man i november 2020 lese om en kommunal leder som er siktet for grov økonomisk utroskap. På TV2.no kunne man lese følgende en junidag i 2014:

– Stupetårn til besvær: Enighet om mageplasket til 30 millioner

Da budsjettet sprakk med 2000 prosent, ville rådmannen stoppe prosjektet. Nå ser det ut til at det kommer en løsning for stupeanlegget på Koigen i Hamar.

Jeg kunne fortsatt å ramse opp medieoppslag herfra til evigheten, – nesten i alle fall. For det går vel ikke en dag uten at man inviteres til å lese eller høre store eller små overskrifter om svikt, eller påstander om svikt, i kommunal virksomhet. Eksemplene på slike typer overskrifter er mange, både i lokal, regional og nasjonal presse.

Hvorfor har man slike kontrollutvalg spør du kanskje deg selv? Vel, de kommunale kontrollutvalgene har som oppgave å både fange opp og forebygge nettopp slike saker. Kontrollutvalgene fungerer på mange måter som temperaturmålere, – de måler om kommuner er friske eller ikke, om de har feber eller ikke, og hva som eventuelt er årsaken(e) til sykdommene. De kartlegger blant annet tjenesterelaterte, forvaltningsmessige og økonomiske symptomer, og søker noen ganger å finne den rette «diagnose» for den kommunale «pasienten». Noen ganger finner kontrollutvalgene også grunn til å foreslå behandlingsmetode(r), som kan bidra til «friskmelding». Adressaten er da som hovedregel kommunestyret.

Vel, det er kanskje litt dilettantisk å beskrive de kommunale kontrollutvalgene på denne måten, men en slik metafor gjør det kanskje litt enklere å forstå hva disse utvalgene er, og hvorfor de finnes.

Kontrollutvalgene ble i nåværende form unnfanget og født i og med kommuneloven av 1992. Lovgiver uttalte da at kontrollutvalgets oppgaver ligger i dets funksjon som tilsyns- og kontrollorgan. Det innebar (og innebærer fortsatt blant annet) at kontrollutvalgene skal påse at kommunens organisasjon, saksforberedelse og beslutningsprosess i de politiske organer og administrasjonen fungerer på en måte som garanterer oppfyllelse av faglige krav og ivaretar grunnleggende rettssikkerhetshensyn overfor kommunens innbyggere og andre som er berørt av vedtakene.

Lovgiver, altså Stortinget, sier det på en litt mer innfløkt måte i nyere kommunelover.

I gjeldende kommunelov fra 2018 står det at kontrollutvalget skal påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte (regnskapsrevisjon), at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak (for eksempel forenklet etterlevelseskontroll), at det utføres forvaltningsrevisjon av kommunens virksomhet, og av selskaper kommunen har eierinteresser i, samt at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eierinteresser i selskaper mv. (eierskapskontroll). Kontrollutvalgene kan også foreta andre typer undersøkelser som de mener er nødvendige.

På denne måte skal kontrollutvalgene bidra med sin skjerv til at kommuner lever opp til formålene i kommuneloven,– det vil si å bidra til å legge til rette for det lokale folkestyret, sikre et sterkt og representativt lokaldemokrati med aktiv innbyggerdeltakelse, legge til rette for at kommuner kan yte tjenester og drive samfunnsutvikling til beste for innbyggerne, legge til rette for kommunenes utøvelse av offentlig myndighet, samt bidra til at kommuner er effektive, tillitsskapende og bærekraftige.

Medlemmene i kontrollutvalget velges av kommunestyret på grunnlag av strenge regler for valgbarhet. Dette for å sikre kontrollutvalgenes uavhengighet til kommunens administrasjon, folkevalgte organer (foruten om kommunestyret), selskaper som kommunen har interesser i, samt uavhengighet til kommunens revisor(er).

Verktøykassen til kontrollutvalgene er rikholdig. Det er lovfestet at flere aktører skal bidra til at kontrollutvalgene får gjennomført sitt lovpålagte kontrollarbeid.

Den ene aktøren er kontrollutvalgenes sekretariat, som blant annet skal påse at sakene til kontrollutvalget er forsvarlig utredet, samt bistå kontrollutvalget i å påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning.

En annen aktør er kommunens revisor(er), som skal gjennomføre henholdsvis lovpålagt (samt avtalt og betalt) forvaltningsrevisjon, regnskapsrevisjon, eierskapskontroll og det som kalles forenklet etterlevelseskontroll.

I tillegg kan kontrollutvalgene benytte seg av andre aktører til ulike typer undersøkelser og oppdrag, som for eksempel granskninger, med de begrensninger som blant annet følger av lov, forskrift, vedtak i kommunestyret eller avtale med kommunens revisor(er).

Hvorvidt kontrollutvalgene får gjennomført grundige risiko- og vesentlighetsvurderinger og utført sine lovpålagte oppgaver på en treffsikker måte, beror dels på de ressurser som de har til rådighet (budsjettrammer og bevilgninger), dels på kontrollutvalgenes eget aktivitetsnivå, og dels på om de aktører som skal betjene kontrollutvalgene faktisk leverer i tråd med blant annet lovkrav, avtaler, bestillinger, faglige krav, samt de vederlag som betales til leverandørene. Dette gjelder i særlig grad sekretariatet og revisor.

Kontrollutvalgene har rett til å kreve at kommunen legger fram enhver opplysning, redegjørelse eller dokument som utvalget finner nødvendig for å utføre sine oppgaver. Dette uten hinder av taushetsplikt. Slik innhenting av opplysninger kan blant annet skje som høringer i utvalget eller gjennom innsyn i dokumenter. Kontrollutvalgene kan også kreve de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre sin kontroll i diverse selskaper etc. som kommunen er eier i. Kontrollutvalgene kan i tillegg foreta undersøkelser i denne typer selskaper etc. hvis det er nødvendig. Resultatene av kontrollutvalgets arbeid skal utvalget rapportere til kommunestyret.

Hovedregelen er at kontrollutvalgenes møter går for åpne dører, dette i tråd med prinsippet om møteoffentlighet i kommuneloven. Den klare hovedregel er også at kontrollutvalgenes dokumenter er offentlige, dette i tråd med prinsippet om dokumentoffentlighet i offentleglova.

Det finnes selvfølgelig også begrensninger i hva kontrollutvalgene kan gjøre. Kontrollutvalgene kan for eksempel ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av kommunens folkevalgte organer eller andre kommunale organer. Omkamper og partipolitikk hører med andre ord ikke hjemme i kontrollutvalget. Kontrollutvalgene er heller ikke et organ for klagesaksbehandling i enkeltsaker.

Oppsummert kan man si at kontrollutvalgenes skal utøve kontrollarbeid, men de skal også være en støttespiller for kommunen, med det mål å bidra til læring og forbedring i kommunens virksomhet. De skal forebygge lovbrudd, misligheter, feil og mangler, men de skal også avdekke slike.

Med tilstrekkelige ressurser og sammen med sitt sekretariat, kommunens folkevalgte organer, administrasjon og revisor, samt innbyggere og andre, skal kontrollutvalgene bidra til velfungerende kommuner som ivaretar sine oppgaver i tråd med blant annet lovkrav og anerkjent praksis for kommunal virksomhet.

På denne måten unngår man kanskje at sykehjemmet serverer bestemor uappetittlig mat, at gutten blir mobbet på skolen, eller at en ansatt i kommunen svindler kommunen for penger.

Alt i alt skal kontrollutvalgene bidra til tillit – innbyggernes tillit til kommuner – din tillit til din kommune.

 

En kortere variant av artikkelen er publisert i Kommunal Rapport 15. desember