KS-rapport: Statsforvalternes tilsyn med kommunene
I hvilken grad får statsforvalterne gjennomført de tilsynene de mener er mest hensiktsmessige og nyttige? For å få bedre innsikt i hvilke forhold statsforvalterne opplever hindrer dem i å gjennomføre tilsyn med de temaene de finner mest formålstjenlige, har KS gjennomført et FOUprosjekt for å undersøke disse forholdene nærmere.
Om FOU-prosjektet
Deloitte har på oppdrag fra KS gjennomført et FOU-prosjekt om statsforvalternes tilsyn med kommunene. FOUprosjektet tar utgangspunkt i en kartlegging av omfang, nytte og styring av statlig tilsyn med kommunene som Direktoratet for Økonomiforvaltning (DFØ) gjennomførte i 2020 på oppdrag for KMD. Rapporten fra DFØ viser at en relativt stor andel av statsforvalterne gir uttrykk for at oppdragsbrev fra departementene og bestemmelser i lov og regelverk i noen grad hindrer dem i å føre tilsyn med de temaene de selv finner mest formålstjenlige. I rapporten fra DFØ er det ikke gjort nærmere greie for hvilke hindringer statsforvalterne sikter til. For å få bedre innsikt i hvilke forhold statsforvalterne opplever hindrer dem i å gjennomføre tilsyn med de temaene de finner mest formålstjenlige, valgte KS å igangsette et FOUprosjekt for å undersøke disse forholdene nærmere.
Formålet med FOU-prosjektet har vært å belyse hva som eventuelt er de mest fremtredende årsakene til at statsforvalterne ikke alltid får gjennomført de tilsynene de opplever har størst nytte for kommunene. Det har videre vært et formål å identifisere mulige tiltak som kan gjøre den statlige tilsynsvirksomheten med kommunene enda mer målrettet og relevant for kommunene.
Undersøkelsen viser blant annet at volumkrav i oppdragsbrev, nasjonale krav til tema og metode, samt krav til å følge opp alle hendelser og henvendelser, kan begrense muligheten til å gjennomføre egeninitierte tilsyn og andre aktiviteter basert på lokale risikovurderinger.
Undersøkelsen viser videre at representanter for statsforvalterne i hovedsak gir uttrykk for at det ikke er store utfordringer knyttet til samordningen av statlig tilsynsvirksomhet og kommunal egenkontroll (forvaltningsrevisjon), men mange viser likevel til en viss usikkerhet og/eller at det er enkelte forbedringspotensialer. Samtidig kommer det frem at det er relativt store ulikheter mellom embetene blant annet når det gjelder i hvilken grad det i praksis er vanlig å gjøre endringer i planlagte tilsyn på grunn av at det er gjennomført eller planlagt en forvaltningsrevisjon. Når det gjelder sistnevnte er det også betydelige ulikheter mellom sektorene. KS er ikke kjent med årsakene til dette, men antar at det kan ha sammenheng både med omfanget av forvaltningsrevisjoner innenfor ulike tema, og innretningen på forvaltningsrevisjoner innenfor ulike tema.
De viktigste læringspunktene fra undersøkelsen er:
- Handlingsrommet til statsforvalterne må være tilstrekkelig for å sikre risikobaserte, effektive og målrettede tilsyn
- Tilsyn er ikke alltid det beste virkemiddelet, og andre virkemidler kan supplere eller noen ganger erstatte tilsyn
- Ressursene bør innrettes mot de aktivitetene som gir best læringseffekt
- Det må sikres reell samhandling og koordinering mellom statlig tilsyn og kommunal egenkontroll
Kilde: KS