Tom Øyvind Heitmann, styremedlem i Forum for kontroll og tilsyn  har skrevet en kronikk i iFinnmark der han kommenterer arbeidet som kontrollutvalget i Finnmark fylkeskommune har gjort i forbindelse med flere saker.

21.03.2025

Kritikkverdige forhold, Ureglementert forvaltning | Fylkeskommunens kontrollutvalg har gjort en god og lovlig jobb!

De siste månedene har det vært mange medieoppslag om konkrete saker i Finnmark fylkeskommune. Flere av disse sakene har vært gjenstand for orientering og behandling i diverse fylkeskommunale organer, som for eksempel i fylkestinget, fylkesutvalget og fylkeskommunens kontrollutvalg. Sakene gjelder blant annet varsling om kritikkverdige forhold i fylkeskommunes virksomhet, påstander om uregelmentert forvaltning og utleie av fylkeskommunens boliger, samt påstander om at fylkesordføreren har gjort uregelmentert inngåelse av arbeidsavtale/stillingsendring med (tidligere) fylkeskommunedirektør.

Som styremedlem i Forum for kontroll og tilsyn (FKT) har jeg med stor interesse fulgt med på det arbeid som kontrollutvalget i Finnmark fylkeskommune har gjort i forbindelse med flere av disse sakene. For flere av disse tilfellene har diverse aktører gitt uttrykk for at fylkeskommunens kontrollutvalg ikke har lov til å befatte seg med disse sakene, – at sakene ikke hører under kontrollutvalgets ansvar, myndighet og oppgaver, samt at kontrollutvalget i sin saksbehandling bryter både kommunelov og god forvaltningspraksis.

Det jeg har lagt spesielt merke til er vedtaket som fylkestinget gjorde på møte 18. mars 2025 i referatsak 4/25, som gjaldt kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget om stillingsendring med fylkeskommunedirektør. Her vedtok fylkestinget (med 20 mot 15 stemmer) å rette kritikk mot kontrollutvalgets arbeid. Man kan blant annet lese følgende i fylkestingets vedtak:

  • Finnmark fylkesting har derfor liten forståelse for uttalelsen fra kontrollutvalget, og mener den mangler substans og relevans for fylkestingets arbeid.
  • Fylkestinget viser også til prosessen i kontrollutvalget i forkant av uttalelsen.
    Fylkestinget forventer at kontrollutvalget som et minimum følger kommuneloven og god forvaltningspraksis i sitt arbeid. I denne konkrete saken var saken ikke ført opp på sakslisten, og det foreligger ikke noe skriftlig forarbeid i saken.
  • Det er også grunn til å stille spørsmål rundt engasjementet til kontrollutvalget i en enkeltsak, og fylkestinget viser da til at kontrollutvalgets ansvar og myndighet etter kommuneloven kapittel 23 som er å føre tilsyn og kontroll. Kontrollutvalget er ikke et klageorgan, og har ikke adgang til å saksbehandle enkeltsaker. Det er åpenbart at kontrollutvalget ikke har en rolle i denne konkrete saken.

Mitt syn er at fylkestingets vedtak med kritikk av kontrollutvalget i denne saken ikke har rot i den rettslige virkelighet. Dette fordi kontrollutvalgets behandling og oversendelse av uttalelse til fylkestinget i denne saken både er innenfor kontrollutvalgets ansvar, myndighet og oppgaver, samt at utvalgets saksbehandling er innenfor de rammer som kommuneloven setter.

Så, la oss se nærmere på kontrollutvalgets uttalelse til fylkestinget, der utvalget skriver følgende:

  • Kontrollutvalget kan ikke se at fylkesordfører er gitt hjemmel til å avtale stillingsendring med fylkeskommunedirektør.
  • Dersom fylkestinget ønsker et beslutningsfora bestående av gruppeledere i fylkestinget må dette reglementsfestes og knyttes til krav til offentlighet, protokollføring mv. Dagens praksis som fylkesordfører har referert til er ikke hjemlet i noe reglement.

Fylkestingets respons på denne uttalelsen er i kritiske ordelag at kontrollutvalget «åpenbart ikke har en rolle i denne konkrete saken». Jeg for min del støtter ikke fylkestingets syn på dette,
og viser i den sammenheng til kommuneloven der det framgår at kontrollutvalget skal føre løpende kontroll av fylkeskommunes virksomhet på fylkestingets vegne. I kommuneloven framgår det videre at kontrollutvalget kan foreta undersøkelser som det mener er nødvendige.

I merknader til forskrift om kontrollutvalg og revisjon uttaler departementet at kontrollutvalget også vil kunne utføre annet kontrollarbeid, selv om det ikke følger som en skal-oppgave av loven. I departementets merknader framgår det videre at selv om kontrollutvalgets kontrollansvar ikke omfatter fylkestinget selv, så kan kontrollutvalget likevel uttale seg dersom fylkestinget for eksempel har truffet eller er i ferd med å treffe et vedtak som vil være ulovlig. Departementet presiserer også i merknadene at kontrollutvalgets virksomhet vil kunne innebære for eksempel kritikk av vedtak truffet av folkevalgte organer eller virkninger av slike vedtak.

Utgangspunktet er altså at kontrollutvalget i henhold til kommunelov med forskrift har mandat til å kontrollere blant annet fylkeskommunens administrasjon (herunder fylkeskommunedirektøren), folkevalgte organ (herunder fylkesordfører), samt selskap og andre sammenslutninger som fylkeskommunen er eier eller deltaker i.

I tillegg er det slik at kommuneloven bygger på det prinsipp at fylkeskommunale organer sin kompetanse (oppgaver) er det som kalles «negativt avgrenset». Dette innebærer at fylkeskommunale organer (herunder kontrollutvalget) på eget initiativ og ansvar kan påta seg oppgaver og ta beslutninger, så lenge det ikke følger av lov at oppgavene eksklusivt er lagt til andre eller at det ikke er lov å gjøre det. Kommuneloven har ikke noen bestemmelser som forbyr fylkeskommunale kontrollutvalg å gjøre kontroll av enkeltsaker. Etter mitt syn er det derfor heller åpenbart at kontrollutvalget har en rolle i den nevnte stillingsendringssaken.

Fylkestinget responderer også i kritisk ordelag at «fylkestinget forventer at kontrollutvalget som et minimum følger kommuneloven og god forvaltningspraksis i sitt arbeid», samt at «i denne konkrete saken var saken ikke ført opp på sakslisten». Jeg for min del støtter heller ikke fylkestingets kritikk av kontrollutvalget på dette punkt. Dette fordi kommuneloven åpner for at saker som ikke står på opprinnelig saksliste til et fylkeskommunalt folkevalgt organ (herunder kontrollutvalg), kan settes på sakslisten i organets møte dersom ikke møtelederen eller minst 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg det. Eller som det står ordrett i kommuneloven: «Et folkevalgt organ kan fatte vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslisten, hvis ikke møtelederen eller minst 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg det». At saker settes på sakslisten etter at et møte er satt, er for så vidt også vanlig i fylkeskommunale og kommunale folkevalgte organer. Det framgår også av kommuneloven at alle medlemmer i kan stille spørsmål til lederen, også om saker som ikke står på sakslisten.

Fylkestingets kritikk av kontrollutvalget i denne saken retter seg også mot det forhold at «det ikke foreligger noe skriftlig forarbeid i saken». Heller ikke på dette punkt finner jeg grunnlag som støtter fylkestingets kritikk av kontrollutvalget. Dette fordi kommuneloven overlater til det folkevalgte organet selv å avgjøre om en sak er forsvarlig forberedt eller ikke, uavhengig av om det foreligger informasjon i muntlig eller skriftlig form når saken behandles. Det kan også nevnes at det i kommuneloven framgår at folkevalgte organer skal behandle saker og treffe vedtak i møter.

Etter over 17 års erfaring fra kommunal egenkontroll er det mitt syn at kontrollutvalget i Finnmark fylkeskommune ikke fortjener kritikk, men heller ros, – ros for at utvalget har gjort en god og lovlig jobb.

Tom Øyvind Heitmann
styremedlem i Forum for kontroll og tilsyn (FKT)