FKT har gitt høringssvar til forslag til endringer i IKS-Loven. Generelt er vi enig med departementet i at det må være oppgavenes karakter som skal være førende for hvilke offentligrettslige regler som gjelder.

23.9 2022

Høringssvaret fra FKT:

“Vi viser til departementets høringsnotat av 25.5.22. Forum for kontroll og tilsyn har følgende kommentarer til forslaget:

I høringsnotatet tar departementet hensyn til både ønsket om å beholde IKS-loven for å ha en eigen selskapsform for kommuner og fylkeskommuner, og til den dokumenterte utviklingen i organisering av kommunal og fylkeskommunal virksomhet i IKS, som viser at de fleste IKS i dag i hovedsak driver med typiske lovpålagte kommunale og fylkeskommunale oppgaver. Generelt er vi enig med departementet i at det må være oppgavenes karakter som skal være førende for hvilke offentligrettslige regler som gjelder. Vi slutter oss derfor til departementets forslag om økt møteoffentlighet og innsyn i IKS som omfattes av offentleglova, blant annet ved at representantskaps- og styremøte skal følge de samme reglene om åpne og lukkede møter som kommunale organ, kommunale foretak og interkommunale samarbeid etter kommuneloven.

Høringsnotatet inneholder også forslag til flere justeringer i økonomibestemmelsene, i hovedsak for å harmonisere disse med økonomibestemmelsene kommuneloven. Departementet foreslår blant annet at interkommunale selskaper fortsatt skal utarbeide årsregnskap og årsmelding i samsvar med regnskapsloven, men at det i selskapsavtalen kan avtales at selskapet kan utarbeide regnskap etter prinsippene i kommuneloven. Når departementets formål med lovendringene er å knytte IKS-ene tettere til kommuneloven og andre offentligrettslige regler, burde forslaget om å videreføre hovedregelen om at IKS-ene skal utarbeide årsregnskap og årsmelding i samsvar med regnskapsloven, vært (bedre) begrunnet. Det naturlige her ville være en hovedregel om at regnskapene skal føres etter prinsippene i kommuneloven, med anledning til å avtale at regnskapene kan utarbeides i tråd med regnskapsloven.

Departementet foreslår enkelte endringer som klargjør henholdsvis rollen til representantskapet og rollen til styret i budsjettsaker. Forslaget viderefører at det er representantskapet selv som skal ha myndighet både til å fastsette økonomiplanen og årsbudsjettet, jf. § 18.  FKT viser til departementets tolkningsuttalelse fra 12.6 2017 (17/1896-2). Spørsmålet gjaldt hvordan § 18 skulle forstås etter lovendringen i 2014. Her skriver departementet:

«Departementet mener på denne bakgrunn at forarbeidene er klare på at lovendringen ikke skal forstås slik at representantskapets budsjettvedtak er bindende for deltakerkommunene. Tvert imot må representantskapet behandle budsjettet på nytt dersom det er vesentlig avvik mellom det representantskapet har budsjettert med av inntekter/tilskudd fra deltakerkommunene og det deltakerkommunene faktisk bevilger i sine budsjetter.»

Hvis denne tolkningen fortsatt er gjeldende, bør det komme klart frem i lovbestemmelsen § § 18 eller 19 eller i en kommentar til bestemmelsene.

Vi har ellers ingen kommentarer til forslag til endringer.”